E-handelen eksploderer

Gjennom dette innlegget ønsker jeg å ta for meg utviklingen av e-handel- shopping på nett. Det er ingen stor overraskelse at e-handelen har tatt helt av di siste årene. Klesbutikker, skobutikker, cosmetics, you name it. Butikkstandene har fått større konkurranse enn de hadde sett for deg. Markedsførere har også fått en kjempeutfordring i form av hvordan de skal jobbe mot den konkurransen de har måtte stått imot. Vanskelig fordi de vil måtte markedsføre på en helt unik måte, i forhold til hvordan deres strategi hadde vært opp til nå. Spørsmålet er, hvordan vil fremtiden se ut? vil butikkstandene klare seg?

Hvorfor handle på nett og ikke i butikk?

Det vil være flere ulike grunner til hvorfor en velger å bestille på nett, ovenfor å gå i butikker å handle. Noen mener de foretrekker å sitte for seg selv, godt plantet i sofaen og kanskje gjerne med noe godt i glasset? Dette vil for mange gi den optimale shoppingopplevelsen. Andre vil også mene det er både et ork og mas å gå butikk for butikk. Noen mener nok at de ansatte i butikker i dag, ikke yter til god nok kundeservice, slik at opplevelsen ved å handle på nett ikke bare blir bedre, men også mer sammenlignbar. Vi er alle mennesker forskjellig, noen liker ikke handle på nett, de er skeptiske, det tar «lang» tid før varene/produktene kommer, kanskje koster det ekstra med frakt? Mens andre liker å kunne handle i fred og ro i egen stue.

Et moment butikker i dag har merket er at flere og flere kunder kommer innom, prøver klærne, og ender opp med å bestille på nett. Hvorfor? Er det billigere å handle på nett, som regel ja. I nettbutikk vil en ikke være nødt til å heve prisen på produkter til samme høyder, som de gjør i butikk. Nettbutikker er for det første billigere å drive, og her er det både mulig å senke transaksjonskostnader for å optimalisere en bedre kunde- og kjøpsopplevelse. I de fleste tilfeller har også nettbutikker større sortiment og utvalg, og de de har også mer utvalg i størrelser og farger. Dette kan også være en av grunnene til at mange heller velger å handle på nett enn i butikk.

Det en har oppdaget i dag i form av at butikkstander vet at e- handelen har fått en såpass stor rolle, er at flere og flere butikker i dag satser mer og mer på nettbutikken. De fleste butikkstander i dag driver også nettbutikk. Men dette gjelder også motsatt vei, hvor flere store nettbutikker starter opp både mindre og få store butikker. Er dette rette veien å gå? Kanskje butikker i dag må opprette og satse mer på nettbutikk for å holde virksomheten gående, for å unngå total nedleggelse?

Hvordan markedsfører vi i dag? 

Er det lettere å markedsføre fra nettbutikk enn fra butikkstanden? Nettbutikker i dag driver mer og mer mot personlig markedsføring. Dette vil ikke butikkstander ha muligheten til å gjøre. Hvorfor? Nettbutikker har i dag muligheten til å sette opp algoritmer som vil kjenne igjen personer som er interessert i produktene en selger, og treffe personer som tidligere har handlet. Dem sender ut personlige annonser og e-poster, hvor enhver kunde vil føle seg både spesiell og en vil trekke fram interessen ved at nettsiden har de produktene en er interesserte i å handle. Nettbutikker har med andre ord ulike verktøy en kan ta i bruk for å treffe de riktige personene. Når en markedsfører direkte fra butikkstandene gjennom vinduet og ulike annonser har en ikke muligheten til å markedsføre direkte til enkeltpersoner, men heller mot en gruppe mennesker. Gruppen mennesker kan være målgrupper som damer eller menn og ulike aldersgrupper for å nevne noen. Dette viser at å markedsføre gjennom nettbutikk versus å markedsføre gjennom butikk gir nettbutikken et fortrinn for optimalisere synlighet, merkekjennskap og kundenes oppmerksomhet.

Hvordan skal butikker overleve?

Hvordan vil fremtiden se ut for butikker som driver i dag? Kan vi se for oss å aldri handle direkte i butikk igjen? Hvordan vil vi skape den optimale shoppingopplevelsen uten direkte kundeservice? Kan vi se for oss at mennesker i dag handler eksklusive merkevarer direkte fra en nettbutikk, dette er vanskelige spørsmål å finne svar på. Vi vet alle at kunstig intelligens har og vil ta en viktig rolle i fremtiden. Hvilke jobber vil være igjen? Jeg har personlig lite tro på at butikkansatte vil være noe av det siste som vil bli erstattet. Kanskje erstattet er et dårlig ord å bruke i denne sammenhengen? Det vil kanskje være lettere og si at butikk og butikkansatte vil forsvinne over tid, ikke i morgen, men i den fjerne fremtid.

– Sofie Hagen

 

 

 

Den ultimate guide- Hvordan lage og bruke Instagram?

Sosiale medier som Instagram, Facebook og Twitter for å nevne noen, er tjenester som har tatt en stor rolle i samfunnet i dag. Vi bruker disse sosiale mediene til ulikt bruk. Mange bruker Instagram for å dele, like og kommentere. Bedrifter og andre organisasjoner benytter seg også av disse ulike tjenestene for synlighet, promotering og merkebygging. Ikke minst for markedsføring av bedriften og deres produkter eller tjenester.

I dette innlegget skal jeg lage en ultimat guide for hvordan bruke Instagram. Jeg skal skrive guiden steg for steg, og forklare hvordan de ulike tjenestene inne på Instagram brukes og hvordan en kan benytte seg av disse.

Steg 1: last ned Appen

Først og fremst må du laste ned appen i app-store, som vist på første bilde. Deretter søker du på Instagram i søkefeltet. Til slutt skal du klikke på «last ned» (kommer oppdater hvis du allerede har Appen). Dette er en framvisning til hvordan laste ned Instagram på smarttelefon IOS, men  det vil være samme prosedyre om du skal laste ned appen gjennom andre operativsystemer.

Steg 2: Lage bruker 

På steg 2 skal vi lage bruker. Først klikker du på Instagram-Appen som vist på det første bildet. Deretter vil du komme inn på appen og må velge å enten lage bruker gjennom å logge deg inn med Facebook eller med e-post og telefonnummer. Når du klikker deg videre med e-post og telefonnummer kommer du inn på bilde nr. 3. Du legger inn informasjonen og kommer videre til bilde nr. 4. Her legger du inn fult navn og passord, deretter lager du brukernavn. Brukernavnet er navnet på din profil. Etter denne prosessen vil du komme fram til siste bilde, og gratulerer du har nå fått deg en Instagram bruker!

Steg 3: Bli kjent med Instagram

  1. Følge venner 

Når du klikker deg inn på tegnet i hovedmenyen som pilen viser vil du komme inn på denne siden som vist på første bilde. Deretter søker du etter personer i søkefeltet, du kan søke både på navn og brukernavn. Du vil deretter kommer inn på deres profil. Videre klikker du på knappen som står «følg» på som vist på bilde nr.2. Som du kanskje vil legge merke til ser du at brukeren som vist på bildet har privat bruker. Hvis en bruker har privat bruker må en godkjenne forespørselen når personer ønsker å følge profilen. Om du ønsker en privat bruker, går du inn på din egen bruker og klikker på tannhjulet som vist på bilde nr.3. Deretter vil du komme til bilde nr.4. Det siste du trenger å gjøre er å «huke» av på «privat konto». De neste som nå ønsker å følge deg vil trenge din godkjenning. Noen mener det er lurt og ha privat bruker slik at en kan få et bedre overblikk i hvem som følger deg, mens andre synes det er like greit å ha åpen profil. Dette er opp til hver enkelt person.

2. legge ut bilde og historie 

Legge ut bilde:

Når du klikker deg inn på tegnet i hovedmenyen som pilen viser vil du komme inn på denne siden som vist på første bilde. Deretter søker du etter personer i søkefeltet, du kan søke både på navn og brukernavn. Du vil deretter kommer inn på deres profil. Videre klikker du på knappen som står «følg» på som vist på bilde nr.2. Som du kanskje vil legge merke til ser du at brukeren som vist på bildet har privat bruker. Hvis en bruker har privat bruker må en godkjenne forespørselen når personer ønsker å følge profilen. Om du ønsker en privat bruker, går du inn på din egen bruker og klikker på tannhjulet som vist på bilde nr.3. Deretter vil du komme til bilde nr.4. Det siste du trenger å gjøre er å «huke» av på «privat konto». De neste personene som nå ønsker å følge deg vil trenge din godkjenning før de kan se dine publiserte bilder. Noen mener det er lurt og ha privat bruker slik at en kan få et bedre overblikk i hvem som følger deg, mens andre synes det er like greit å ha åpen profil. Dette er opp til hver enkelt person.

Nå skal jeg vise hvordan legge ut historie på Instagram:

Din Historie ligger øverst på hovedsiden på Instagram. Dette er en historie som ligger ute for alle dine følgere å se i 24 timer. Historien blir heller ikke lagret på profilen din. Det første du gjør er å klikke på (+) tegnet som vist på det første bildet. Videre vil du kunne ta bilde direkte fra kamera eller velge et fra kamerarullen på telefonen. Historie på Instagram har blitt svært populært, hvor flere legger ut «direktesendinger» som vil si at du kan filme direkte for alle dine følgere å se det du gjør der å da. Du kan også legge ut noe som heter «boomerang». Boomerang er en bildeeffekt som gjør at bildet beveger seg. Dette anbefaler jeg å prøve ut! Når du har valgt å enten sende direkte, legge ut bilde eller «boomerang» klikker du deg til neste og trykker «send» som vist på siste bilde. Gratulerer du har lagt ut din første historie på Instagram!

3. «like», kommenter, lagre og sende innlegg 

  1. Er tegnet når du skal like bildet som andre har publisert på Instagram. Du kan også dobbeltklikke direkte på bildet og vil deretter få opp et stort hjerte. Hjertet blir også rødt etter du har likt bildene.
  2. «snakkeboblen» klikker du på om du ønsker å kommentere på andres bilder.
  3. Ved å trykke på dette tegnet kan du sende bildet direkte med andre brukere på Instagram. Når du skal sende bildet søker du etter brukeren du ønsker å dele bildet med, skriver inn en tekst og klikker videre på «send». Dette bildet vil da bli sendt direkte til chatten på Instagram mellom deg og den andre brukeren. Inne i chatten kan man snakke og sende bilder til hverandre.
  4. Når du klikker på tegnet som vist som nr. 4 vil du lagre bildet direkte inn på din egen profil i egen mappe. Hvor finner du bildet igjen på egen profil? Jo, inne på din egen profil ligger akkurat det samme tegnet, og når du klikker på den, vil alle bildene du lagrer bli lagt inn. Dette er en bra funksjon som lettere hjelper deg å finne tilbake til bildene du liker eller ønsker å se på i en senere anledning.

Gjennom Disse tre stegene og underpunktene har jeg nå vist deg hvordan du bruker de ulike verktøyene inne på Instagram fra start til slutt. Dette er en app som brukes til svært forskjellig bruk, som jeg tidligere har nevnt. Dette er en app som gjør det mulig å dele bilder og minner med andre personer, og ikke minst kunne vært med å se hva andre personer gjør og liker. Det er faktisk svært mange i dag som blir kalt for «instagrammere». Det vil si at enkelte personer lever og får betalt for å legge ut bilder gjennom sin Instagram bruker. Dette viser igjen hvor populær Instagram er og har blitt. Bedrifter og butikker legger også ut nyheter som gjør det mulig for oss forbrukere å handle direkte fra deres brukere. Dette viser bare hvor langt Instagram har kommet fra den dagen Appen ble lansert. Hva vil bli det neste?

– Sofie Hagen

Makt og maktmisbruk – et problem jeg ønsker å løse

I dette innlegget skal jeg skrive om et problem jeg ønsker å løse. Oppgaven er inspirert av Jamie Casap som jobber som Chief Education Evangelist i Google. Jamie holdt et foredrag for BIF i 2015 hvor han sier: «Don´t ask students what they want to be when they grow up. Ask them what problem they want to solve and what they need to learn to build the knowledge, skills, and abilities to solve that problem!». Han snakker videre om minoritetsproblemer  og han egen historie om hvordan han vokte opp og til den han er i dag. Jeg skal ikke bygge dette innlegget på innvandring, minoriteter og di problemene som vil følge av dette. Jeg skal derimot snakke om makt og maktmisbruk.

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen til makt og maktmisbruk går, ettersom det ligger mye i disse enkle ordene. Makt kan være alt fra fysisk makt, trusler og belønningsmakt for å nevne noen. Makt er ikke alltid like opplagt å vite hva er eller hvor grensen ligger. Vi har ekspertmakt (som leger), legitim makt ( autoriteter vi aksepterer), og referansemakt (rollemodeller). Disse  tre formene for makt og mer om maktmisbruk, kan du leser mer om i artikkelen til aftenposten.

Disse tre formene for makt har ulik form for makt for ulike mennesker. Det kan være vanskelig å vite hva deres makt er, eller å avvise deres form for makt, da de fleste av oss velger å stole på disse ulike menneskene. Skal vi velge å ikke stole på det vår lege forteller eller velge å tvile på resepten de har skrevet ut til oss? Nei, det fleste av gjør ikke det, fordi de vet mer og bedre enn de vi gjør. Det er tross alt en grunn til at vi oppsøker deres hjelp. Men tilfeller har oppstått hvor leger har tatt feil. Tilfeller har oppstått hvor leger ikke brukt lang nok tid på de ulike pasientene, hvor skader og ulykker faktisk har skjedd. Ja, vi er alle mennesker og vi kan gjøre feil, men i form av hvordan feilene oppstår kan dette unngås.

Legitim makt, som er autoriteter vi aksepterer er den vanskeligste formen for makt, og ender ofte i maktmisbruk. Vi har flere ulike tilfeller av en autoritet som har valgt å misbruke sin form for makt, gjerne fysisk makt som voldtekt. Vi vet alle at det er flere saker som er kommet ut i lyset om en og en annen politiker som har blitt stilt for retten for voldtekt. Dette er en uakseptabel form for maktmisbruk, og er personlig glad for at disse autoritetene blir tatt opp i lyset og får den straffen de fortjener!

Den siste formen for makt er referansemakt- disse såkalte rollemodellene. Her er det en svært svak grense, hvor makten bare blir vanskeligere og vanskeligere å se. I dagsens samfunn hvor rollemodeller ofte kan være bloggere, hvor dem kan skrive, reklamere og bli sponset av hva enn dem vil og publiserer dette på deres blogger og andre sosiale plattformer. Alle kan lese det de velger å publisere, og det verste av alt, de fleste som kaller dem for ”rollemodeller” er gjerne tenåringer. Hvor det ligger et problem i dette, er ikke at dem skriver og uttrykker sine egne meninger, men når det kommer til at dem opererer seg til de er ”blå i tryne” og velger å kalle det for trening?! Dette er feil, og det er flere av dem som velger å gjøre det for å redde seg selv og sitt eget rykte.

Tenk alle disse tenåringene som ”forguder” disse bloggerne og synes det har en så fin kropp og starter å trene og trene og trene men oppnår aldri det resultatet de så streber etter å oppnå. Jeg velger å kalle dette for maktmisbruk, når personer som vet de har flere unge ”følgere” og ikke forteller hele sannheten bak deres såkalte ”suksess”. Denne såkalte «suksessen» gjelder ikke bare kropp og operasjoner, men gjelder hvordan de velger å reklamere for produkter dem selv ikke mener fungerer.

Makt og maktmisbruk er begreper som ligger i en ”gråsone”. I denne «gråsonen» er det vanskelig å se og vanskelig å oppdage hva som er galt og hva som er riktig. Når vet vi at maktmisbruk har oppstått? Når skal vi velge å si ifra? Dette er svært vanskelig. Jeg ønsker å løse slike problemer ved å skrive og gjøre folk bevisst på at dette skjer! Stol på deg selv, og pass på at den dagen du selv sitter med makt- pass på hvordan du velger å bruke den.

– Sofie Hagen

Kilder:

http://www.aftenposten.no/meninger/Makt-og-maktmisbruk-164311b.html

Vurdering av nettbutikk: Samsøe Samsøe

I dette innlegget skal jeg vurdere en nettbutikk. Denne nettbutikken skal vurderes ut ifra kriterier som foreleser Karl Filip har presentert. Nettbutikken jeg har valgt for vurdering er Samsøe Samsøe. Samsøe Samsøe er et svært godt etablert og sterkt merkenavn, som jeg personlig er svært begeistret for. Dette innlegget er på ingen måte kritikk til Samsøe, da jeg gjennom dette innlegget skal foreslå enkle forbedringer, ut ifra de ulike kriteriene jeg skal ta for meg.

Kriteriene er:

  • Synlighet og kjennskap
  • Førsteinntrykk
  • brukervennlighet
  • Kjøpsprosess og trygghet
  • kundetilfredshet og hastighet

Synlighet og kjennskap:

Ved Google-søk på Samsøe Samsøe rangerer dem som nr.1 på betalt og organisk søk. Dem fyller merkenavnet over hele første side på google. Dette er en stor fordel, hvor deres kjennskap gjennom søket kommer godt fram. Det første en møter er en annonse som linker direkte til deres nettbutikk, som vil si at dem har betalt plassering. At deres synlighet kommer godt fram gjennom organisk søk er fordi deres merkevare distribueres gjennom flere andre kjente nettbutikker som: Nelly og Zalando. Samsøe Samsøe viser derfor gjennom ulike kanaler stor synlighet. Det vil være vanskelig å komme med forbedringer til økt synlighet og merkekjennskap når Samsøe allerede ligger så høyt på toppen. Gjennom synlighet og kjennskap kunne ikke Samsøe gjort noe bedre jobb gjennom deres ulike kanaler fra søk på Google til ulike andre sosiale medier som Instagram og Facebook.

Merkekjennskap og synlighet: terningkast 6.

Førsteinntrykk:

Første møte med deres nettbutikk er overraskende. Overraskende fordi den er svært enkel og stilren. Designet er hvitt, ingen klare farger, den trekker med andre ord ingen direkte oppmerksomhet ved første øyekast. Når en besøker nettbutikken får en ingen direkte følelse av å ville handle klær, men vrir seg om til at dette er mer en hjemmeside, enn en nettbutikk. Hovedgrunnen er fordi en blir møtt med store bilder av modeller som viser fram klærne, uten tekst og uten pris på produktene som blir vist fram. En ville ikke gjettet at en var inne på nettbutikken til Samsøe, med mindre en hadde søkt direkte. For å styrke Samsøe sitt første innblikk med kunder for å styrke interessen i å handle, kunne det vært en ide å lagt til flere fager, for å trekke til mer oppmerksomhet, og ikke minst nysgjerrighet. Til slutt ville jeg anbefalt dem å lagt inn mer informasjon og pris rundt produktene på hovedsiden. Gjennom å vise til pris og tekst på de ulike bildene for produktene, ville kunder vært mer sannsynlig til å klikke seg videre inn på bildene.

Førsteinntrykk: terningkast 3.

Brukervennlighet:

 

Nettbutikken er svært oversiktlig og lett å navigere. Hvis en har vært inne på nettsiden flere ganger, plukket seg ut enkelte favoritter er disse vanskelig å finne tilbake til i senere anledninger. Nettbutikken oppdateres, produktene flyttes på og i enkelte tilfeller forsvinner. Eneste måte å forsikre seg produktene til senere, er å legge dem inn i handlekurven og håpe dem ikke forsvinner. For å skape høyere konverteringsrate og gjenkjøp kunne en forbedring til nettsiden vært å lage ulike algoritmer. Disse algoritmene hadde lagret tidligere søk i en egen «kategori» inne på nettsiden, slik at kunder enkelt kunne finne fram til de produktene. Gjennom å ha dette hjelpemidlet tilgjengelig i nettsiden, vil dette skape gjenkjøp og ikke minst mersalg på en transaksjon.

Inne på nettsiden kan en velge kategorier. Kategoriene er uoversiktlige ved at det ligger to kategorier i en. Eksemplet på dette er: Skjørt og Topper eller Skjørt og Shorts. Dette kan gjøre det vanskelig for kunder å navigere seg fram til den ene kategorien hvis det kommer opp mye annet «uinteressant». Igjen kan dette føre til at kunder søker seg til et annet nettsted. Men på den andre siden er en inne på en kategori får en opp flere ulike alternativer i sidemenyen, hvor en kan velge størrelse, farge og fasong på utseende på produktene. I tillegg til dette vises hovedmenyen til enhver tid, dette kalles for en drop-down-meny. I denne hovedmenyen kan en søke og endre kategori uansett hvor en befinner seg inne på nettsiden. Dette er et stort pluss.

I tillegg har Samsøe også tilpasset nettsiden til mobil, desktop og nettbrett. For bedre optimalisering kunne Samsøe også laget en App til mobil-brukere for å øke kundeopplevelsen. I dag benytter vi oss mer og mer av mobil, og flere kjøp gjennomføres også gjennom denne kanalen. Å lage App er en ingen billig kostnad for Samsøe, men igjen tror jeg dem ville fått stort utbytte av det.

Brukervennlighet: Terningkast 4.

Kjøpsprosess og trygghet:

Ved gjennomføring av kjøp av et produkt går denne transaksjonen relativt enkelt. En klikker på shopping-bag og får opp tre enkle steg. Enten logger en seg inn ved egen bruker, eller fyller ut kontaktinformasjon. Videre klikker en seg til neste steg, velger korttype og bekrefter kjøpet. Deretter vil bekreftelsen om kjøpet komme til egen mail-adresse. Har selv gjennomført kjøp gjennom deres nettside og oppfatter dette som en trygg prosess. Eneste problemet ved transaksjonen var leveransen, hvor dette tok lengre tid enn forventet, men dette er en subjektiv mening. Men alt i alt, vil jeg påstå at kjøpsprosessen gjennom Samsøe sin nettside er lett å gjennomføre og oppleves som en trygg prosess.

Kjøpsprosess og trygghet: Terningkast 5.  

Kundetilfredshet og hastighet:

Samsøe Samsøe har allerede bygget opp en sterk kundegruppe, hvor deres faste kunder vil handle både på nett og i butikk. På nettsiden er det også enkelt og kontakte dem, enten via telefon eller mail. Dem har en egen «kontakt oss» som ligger i bunn på nettsiden. Siden det ligger i bunn på nettsiden er den ikke lett å finne, men mindre en leter etter den, hvor jeg synes dem burde legge denne funksjonen øverst i menyen.

Nettbutikken scorer høyt på hastighet, hvor nettbutikken laster opp til 1,15 sekunder. Som det sies mister vi mennesker tålmodighet hvis en nettside laster over 3 sekunder. Ved en lav score på hastighet vil vi heller velge å benytte oss av andre sider. Derfor vil en høy score på hastighet være svært bra i tillegg til at det gir et konkurransefortrinn.

hastighet og tilfredshet: Terningkast 5.

Alt i alt ligger Samsøe høyt på terningkast- skalaen, hvor 3 er middels og 6 det høyeste. Det er ikke mange store endringer eller forbedringer Samsøe kan gjøre for å øke score på kriteriene, da deres nettside er godt gjennomført hvor det ligger en rød trå gjennom hele kundeopplevelsen fra start til slutt.

– Sofie Hagen

Kilder: 

https://tools.pingdom.com/

http://www.samsoe.com/

 

 

 

Er Uber en del av den voksende delingsøkonomien?

Mange vil diskutere om Uber vil være skadelig for delingsøkonomien eller ikke. Mange vil mene den er det, og andre vil mene Uber er grunnen til at fenomenet eksisterer. Uber og delingsøkonomien har derimot fått kritikk fra blandt annet LO på grunn av dens mangel på skattebetaling. Dette problemet har kommet mer og mer opp i dagens lys. Det har pågått flere rettssaker mot ulike uber-sjåfører, hvor det sies at uber sjåførene kjører privattaxi, som i dag er mot loven. LO mener videre at delingsøkonomien skaper ubalanse mellom kapital og arbeid, og vil derfor påvirke den norske velferdsmodellen.

Uber vs. Taxi:

 

Ungdommer spesielt, vil heller benytte seg av Uber-tjenesten enn av drosjevirksomheten. Grunner til dette er fordi Uber har utviklet seg mer i takt med dagens digitale samfunn. Uber har gjort det lettere for brukere å få tak i transport hvor enn en skulle befinne seg og til et hvert tidspunkt. Uber-tjenesten benytter seg av en app, hvor en plotter inn hentested og hvor en skal, dette gjøres ved enkle steg, da appen er svært brukervennlig. Enkelte ganger kan det ta noe tid før en får «napp» hos en Uber-sjåfør, da det kan være stor pågang. Ved å få tak i, eller forhåndsbestille taxi, vil man i enkelte tilfeller bli sittende i en lang taxi-kø på telefonen. De fleste i dag vil heller vente på svar gjennom en app, enn å sitte opptatt på telefonen i lengre tid. Problemet med å sende inn forespørsel gjennom Uber-appen, kan de selvstendige Uber-sjåførene velge å ignorere forespørselen. Dette kan ikke en drosjesjåfør gjøre, ettersom dem blir tildelt turer fra hovedsentralen.

Hvis det er lang etterspørsel, som det som oftest er i helgene, vil prisene på Uber gå opp drastisk. Vi som benytter oss av Uber vil ikke ha kontroll over hvor mye turen vil koste oss, ettersom det ikke virker som det er noen «fast» pris. Derimot, er betalings metoden Uber benytter seg av et annet betalingssystem som drosjevirksomheten ikke har. Regningen etter turen kommer på selve appen, og blir automatisk trukket fra kontoen. Du vil med andre ord ikke trenge å betale for turen direkte til sjåføren. Ved at Uber benytter seg av denne betalings metoden vil det gjøre det lettere for vennegjenger å dele opp prisen seg i mellom i etterkant.

Enkelte vil si at Uber er billig. Dette diskuteres mye fram og tilbake. Er det virkelig så mye billigere å benytte seg av uber, i forhold til taxi? Jeg mener dette for det første handler om når du benytter Uber, hvilken dag og tidspunkt. Det har forekommet enkelte situasjoner hvor Uber nesten er dyrere enn taxi. Et eksempel på dette var når jeg skulle ta Uber fra Nationaltheatret og opp til Bislett stadion og betalte nærmere 300 kroner. Helgen etter tok jeg taxi, og betalte nærmest samme pris. Dette beviser bare at en må være oppmerksom på når en tar Uber, spesielt med tanke på hvor stor etterspørsel det er på dette tidspunktet. Kanskje det noen ganger er like så enkelt og hoppe inn i nærmeste taxi?

Flere forskjellige tjenester: Black, POP og XXL

Når en skal bestille sin tur, vil en få opp ulike alternativer til hvilken transport en ønsker. De tjenestene som kommer opp er da UberPOP, som er den billigste og mest sammenlignbare tjenesten til drosjevirksomheten. Her vil en privatperson hente deg opp med egen bil. UberBLACK er alternativet som ligner mest på en limousin-service hvor en blir hentet i mer ”eksklusive” biler og koster en del mer enn UberPOP. UberXXL er alternativet til de som ønsker en større bil, som kan ta flere enn 4 passasjerer. Dette alternativet koster også noe mer enn det mest populære alternativet UberPOP.

Hvordan velge Uber-sjåfør?

 

Etter en har valgt et av alternativene, vil en deretter kunne velge hvilken sjåfør en ønsker å sitte på. Sjåførene blir rangert etter stjerner fra 1-5 etter hver tur av tidligere passasjerer. Hvordan rangeringen virkelig fungere fant Aftenposten ut etter intervju med en ukjent Uber-sjåfør. Den ukjent Uber-sjåføren forteller at om snittet pr. rangering/stjerner blir for lavt, vil en ikke kunne kjøre for Uber.

Systemet ved rangering av Uber-sjåfører synes jeg personlig er et bra system. For det første føler en seg tryggere når en vet at andre personer har hatt en god tur med sjåførene en velger. For det andre vil en ha et bedre inntrykk i det en setter seg inn i bilen med denne fremmede personen. Men på den andre siden kan passasjerer velge å ikke rangere sjåførene, som igjen vil føre til at systemet ikke vil fungerer til det fuleste potensialet, som igjen vil føre til at passasjerer ikke vil stole på rangeringene Uber-sjåførene har fått.

Med på å skape konkurransedyktige virksomheter?

Er Uber-tjenesten truende mot drosjevirksomheten? Dette er et temaet som blir tatt opp ukentlig i media og blant ulike politikere. Det vil alltid være fordeler og ulemper ved de fleste forandringene som oppstå i dag. Personlig mener jeg at delingsøkonomien har vært med å skape mer konkurransedyktige virksomheter, som vil komme oss forbrukere til gode. Vi vil ha flere alternativer å velge mellom, i tillegg til at vi vil se at markedet i dag blir mer drevet av konkurranse for å oppnå best mulig service, goder, fordeler og div. for oss som benytter tjenestene.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/osloby/Vi-betalte-nesten-det-samme-for-a-sette-oss-inn-i-en-drosje-som-hele-Uber-turen-kostet-66516b.html

http://www.aftenposten.no/osloby/Slik-gikk-det-da-vi-testet-Uber-Black-73731b.html

http://www.dagbladet.no/kultur/hvis-uber-er-delingsokonomi-er-taxi-ogsa-det/67024333

Løvdal, Jonas. 2016. Jurist og spesialrådgiver for LO.

 

 

 

Er du villig til å betale for musikken du hører på?

I dagens samfunn brukes det et mangfold av musikktjenester som ligger tilgjengelig både på nett og apper på telefoner og pc. Dette er tjenester som i hovedsak er designet for oss forbrukere. Selvom det finnes et mangfold av streaming og musikktjenester, benytter jeg selv fåtall av disse. Den musikktjenesten jeg bruker mest av alt, er spotify. De andre musikktjenestene jeg bruker en sjelden gang er SoundCloud og youtube. SoundCloud bruker jeg for det meste når sangene jeg ønsker å høre på ikke er kommet ut på spotify. Youtube er ikke lengre sett på som en ren musikktjeneste, og derfor bruker jeg heller youtube til mye annet enn å høre på musikk, selvom denne tjenesten er helt gratis.

Som Arne Krokan forteller i boken «det friksjonsfrie samfunn» er Spotify, som opprinnelig er svensk, den første «strømmemodellen» som hadde stor suksess. Før streaming ble tatt i bruk, var det vanskelig for musikktjenester å få folk til å betale for musikken når den kunne distribueres fritt i digitale nettverk. Å få folk til å betale for å høre på musikk, visste seg å bli en større utfordring enn forventet innenfor musikkindustrien. Men så kom spotify, en tjeneste hvor du verken kjøper eller eier musikken selv. Du kjøper derimot tilgang til tjenesten som gjør det mulig for deg å høre på hva du vil, til enhver tid. Dette ble kaldt for en «all-you-can-eat» modellen.

Spotify var som mange andre musikktjenester også gratis. Men nå som spotify har oppgradert til spotify premium blir man ikke utsatt for «støy» mellom sangene man spiller av. Spotify premium kan tenkes at ble opprettet for å senke brukernes transaksjonskostnader. Med transaksjonskostnader mener jeg at brukerne ble mer villig til å betale for tjenesten, i motsetning til å beholde gratisversjonen av spotify, hvor forbrukerne ble utsatt for annonser og reklame inn i mellom sangene de spilte av. Dette viser at musikktjenester i dag har utviklet seg sammen med samfunnet og den nye teknologien som vi forbrukere benytter oss av.

Kilde:

Krokan, Arne.2015. Det friksjonsfrie samfunnet. Oslo: Cappelen Damm.

 

Vi går inn i det digitale samfunnet

I den første forelesningen i faget digital markedsføring hadde vi om temaet «inn i det digitale samfunnet» av vår foreleser Arne Krokan. I denne forelesningen fikk vi en refleksjonsoppgave. Oppgaven gikk ut på at vi skulle peke på ting som hadde forandret seg i samfunnet fra den gang vi gikk på barneskolen. Dette fikk meg virkelig til å reflektere gjennom hvordan teknologien hadde utviklet seg fra jeg var ung til i dag.

Det er 14 år siden jeg startet på barneskolen. På 14 år har det skjedd store utviklinger innen teknologien. Min generasjon måtte bruke hustelefon, løpe hus til hus for å møte vennene våre. I dag kan barneskoleelever snappe, tekste og ringe sine egne venner. De bruker iphone, mac og ipod til alt. Ikke nok med det, men foreldre i dag bruker også digitale duppeditter for å distrahere. Dette er noe vi ser hver dag, både på trikkene, i frisørsalongen, cafeer, resturanter, listen er lang. Vi bruker alle teknologien for ulike årsaker, men noe skal være for sikkert, hva skulle vi gjort uten den i dag?

Teknologien i det digitale samfunnet har på en måte tatt over, både på godt og vondt. På den ene siden må vi utvikle oss sammen med samfunnet og holde oss oppdatert. På den andre siden ser vi at ungdommer i dag ikke er like aktive som før. Men jeg tenker, det er positive og negative sider med det meste. At ungdommer og barn i dag har slukt seg opp i den digitale verden er ingen undergang, for de er ikke alene i det. Vi trenger teknologi for å fungere i det samfunnet vi lever i, og dette er nok bare begynnelsen.