Er Uber en del av den voksende delingsøkonomien?

Mange vil diskutere om Uber vil være skadelig for delingsøkonomien eller ikke. Mange vil mene den er det, og andre vil mene Uber er grunnen til at fenomenet eksisterer. Uber og delingsøkonomien har derimot fått kritikk fra blandt annet LO på grunn av dens mangel på skattebetaling. Dette problemet har kommer mer og mer opp i dagens lys. Det har pågått flere rettssaker mot ulike uber-sjåfører, hvor det sies at uber sjåførene kjører privattaxi, som i dag er mot loven. LO mener videre at delingsøkonomien skaper ubalanse mellom kapital og arbeid, og vil derfor påvirke den norske velferdsmodellen.

Uber vs. Taxi:

Ungdommer spesielt, vil heller benytte seg av Uber-tjenesten enn av drosjevirksomheten. Grunner til dette er fordi Uber har utviklet seg mer i takt med dagens digitale samfunn. Uber har gjort det lettere for brukere å få tak i transport hvor enn en skulle befinne seg og til et hvert tidspunkt. Uber-tjenesten benytter seg av en app, hvor en plotter inn hentested og hvor en skal, dette gjøres ved enkle steg, da appen er svært brukervennlig. Enkelte ganger kan det ta noe tid før en får «napp» hos en Uber-sjåfør, da det kan være stor pågang. Ved å få tak i, eller forhåndsbestille taxi, vil man i enkelte tilfeller bli sittende i en lang taxikø på telefonen. De fleste i dag vil heller vente på svar gjennom en app, enn å sitte opptatt på telefonen i lengre tid. Problemet med å sende inn forespørsel gjennom Uber-appen, kan de selvstendige Uber-sjåførene velge å ignorere forespørselen. Dette kan ikke en drosjesjåfør gjøre, ettersom dem blir tildelt turer fra hovedsentralen.

Hvis det er lang etterspørsel, som det som oftes er i helgene, vil prisene på Uber gå opp drastisk. Vi som benytter oss av Uber vil ikke ha kontroll over hvor mye turen vil koste oss, ettersom det ikke virker som det er noen «fast» pris. Derimot, er betalings metoden Uber benytter seg av et annet betalingssystem som drosjevirksomheten ikke har. Regningen etter turen kommer på selve appen, og blir automatisk trukket fra kontoen. Du vil med andre ord ikke trenge å betale for turen direkte til sjåføren. Ved at Uber benytter seg av denne betalings metoden vil det gjøre det lettere for vennegjenger å dele opp prisen seg i mellom i etterkant.

Enkelte vil si at Uber er billig. Dette diskuteres mye fram og tilbake. Er det virkelig så mye billigere å benytte seg av uber, i forhold til taxi? Jeg mener dette for det første handler om når du benytter Uber, hvilken dag og tidspunkt. Det har forekommet enkelte situasjoner hvor Uber nesten er dyrere enn taxi. Et eksempel på dette var når jeg skulle ta Uber fra Nationaltheatret og opp til Bislett stadion og betalte nærmere 300 kroner. Helgen etter tok jeg taxi, og betalte nogenlunde det samme. Dette beviser bare at en må være oppmerksom på når en tar Uber, spesielt med tanke på hvor stor etterspørsel det er på dette tidspunktet. Kanskje det noen ganger er like så enkelt og hoppe inn i nærmeste taxi?

flere forskjellige tjenester: Black, POP og XXL

Når en skal bestille sin tur, vil en få opp ulike alternativer til hvilken transport en ønsker. De tjenestene som kommer opp er da UberPOP, som er den billigste og mest sammenlignbare tjenesten til drosjevirksomheten. Her vil en privatperson hente deg opp med egen bil. UberBLACK er alternativet som ligner mest på en limousin-service, ikke som drosje, og koster en del mer enn UberPOP. UberXXL er alternativ til de som ønsker en større bil, som kan ta flere enn 4 passasjerer. Dette alternativet koster også noe mer enn det mest populære alternativet UberPOP.

Hvordan velge Uber-sjåfør?

Etter en har valgt et av alternativene, vil en deretter kunne velge hvilken sjåfør en ønsker å sitte på. Sjåførene blir rangert etter stjerner fra 1-5 etter hver tur av tidligere passasjerer. Hvordan rangeringen virkelig fungere fant Aftenposten ut etter intervju med en ukjent Uber-sjåfør. Den ukjent Uber-sjåføren forteller at om snittet pr. rangering/stjerner blir for lavt, vil en ikke kunne kjøre for Uber.

Systemet ved rangering av Uber-sjåfører synes jeg personlig er et bra system. For det første føler en seg tryggere når en vet at andre personer har hatt en god tur med sjåførene en velger. For det andre vil en ha et bedre inntrykk i det en setter seg inn i bilen med denne fremmede personen. Men på den andre siden kan passasjerer velge å ikke rangere sjåførene, som igjen vil føre til at systemet ikke vil fungerer til det fulleste potensialet, som igjen vil føre til at passasjerer ikke vil stole på rangeringene Uber-sjåførene har fått.

Med på å skape konkurransedyktige virksomheter?

Er Uber-tjenesten truende mot drosjevirksomheten? Dette er et temaet som blir tatt opp ukentlig i media og ulike politikere. Det vil alltid være fordeler og ulemper ved de fleste forandringene som oppstå i dag. Personlig mener jeg at delingsøkonomien har vært med å skape mer konkurransedyktige virksomheter, som vil komme oss forbrukere svært godt til gode. Vi vil ha flere alternativer å velge mellom, i tillegg til at vi vil se at markedet i dag blir mer drevet av konkurranse for å oppnå best mulig service, goder, fordeler og div. for oss som benytter tjenestene.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/osloby/Vi-betalte-nesten-det-samme-for-a-sette-oss-inn-i-en-drosje-som-hele-Uber-turen-kostet-66516b.html

http://www.aftenposten.no/osloby/Slik-gikk-det-da-vi-testet-Uber-Black-73731b.html

http://www.dagbladet.no/kultur/hvis-uber-er-delingsokonomi-er-taxi-ogsa-det/67024333

Løvdal, Jonas. 2016. Jurist og spesialrådgiver for LO.

 

 

 

Er du villig til å betale for musikken du hører på?

I dagens samfunn brukes det et mangfold av musikktjenester som ligger tilgjengelig både på nett og apper på telefoner og pc. Dette er tjenester som i hovedsak er designet for oss forbrukere. Selvom det finnes et mangfold av streaming og musikktjenester, benytter jeg selv fåtall av disse. Den musikktjenesten jeg bruker mest av alt, er spotify. De andre musikktjenestene jeg bruker en sjelden gang er SoundCloud og youtube. SoundCloud bruker jeg for det meste når sangene jeg ønsker å høre på ikke er kommet ut på spotify. Youtube er ikke lengre sett på som en ren musikktjeneste, og derfor bruker jeg heller youtube til mye annet enn å høre på musikk, selvom denne tjenesten er helt gratis.

Som Arne Krokan forteller i boken «det friksjonsfrie samfunn» er Spotify, som opprinnelig er svensk, den første «strømmemodellen» som hadde stor suksess. Før streaming ble tatt i bruk, var det vanskelig for musikktjenester å få folk til å betale for musikken når den kunne distribueres fritt i digitale nettverk. Å få folk til å betale for å høre på musikk, visste seg å bli en større utfordring enn forventet innenfor musikkindustrien. Men så kom spotify, en tjeneste hvor du verken kjøper eller eier musikken selv. Du kjøper derimot tilgang til tjenesten som gjør det mulig for deg å høre på hva du vil, til enhver tid. Dette ble kaldt for en «all-you-can-eat» modellen.

Spotify var som mange andre musikktjenester også gratis. Men nå som spotify har oppgradert til spotify premium blir man ikke utsatt for «støy» mellom sangene man spiller av. Spotify premium kan tenkes at ble opprettet for å senke brukernes transaksjonskostnader. Med transaksjonskostnader mener jeg at brukerne ble mer villig til å betale for tjenesten, i motsetning til å beholde gratisversjonen av spotify, hvor forbrukerne ble utsatt for annonser og reklame inn i mellom sangene de spilte av. Dette viser at musikktjenester i dag har utviklet seg sammen med samfunnet og den nye teknologien som vi forbrukere benytter oss av.

Kilde:

Krokan, Arne.2015. Det friksjonsfrie samfunnet. Oslo: Cappelen Damm.

 

Vi går inn i det digitale samfunnet

I den første forelesningen i faget digital markedsføring hadde vi om temaet «inn i det digitale samfunnet» av vår foreleser Arne Krokan. I denne forelesningen fikk vi en refleksjonsoppgave. Oppgaven gikk ut på at vi skulle peke på ting som hadde forandret seg i samfunnet fra den gang vi gikk på barneskolen. Dette fikk meg virkelig til å reflektere gjennom hvordan teknologien hadde utviklet seg fra jeg var ung til i dag.

Det er 14 år siden jeg startet på barneskolen. På 14 år har det skjedd store utviklinger innen teknologien. Min generasjon måtte bruke hustelefon, løpe hus til hus for å møte vennene våre. I dag kan barneskoleelever snappe, tekste og ringe sine egne venner. De bruker iphone, mac og ipod til alt. Ikke nok med det, men foreldre i dag bruker også digitale duppeditter for å distrahere. Dette er noe vi ser hver dag, både på trikkene, i frisørsalongen, cafeer, resturanter, listen er lang. Vi bruker alle teknologien for ulike årsaker, men noe skal være for sikkert, hva skulle vi gjort uten den i dag?

Teknologien i det digitale samfunnet har på en måte tatt over, både på godt og vondt. På den ene siden må vi utvikle oss sammen med samfunnet og holde oss oppdatert. På den andre siden ser vi at ungdommer i dag ikke er like aktive som før. Men jeg tenker, det er positive og negative sider med det meste. At ungdommer og barn i dag har slukt seg opp i den digitale verden er ingen undergang, for de er ikke alene i det. Vi trenger teknologi for å fungere i det samfunnet vi lever i, og dette er nok bare begynnelsen.