Er du villig til å betale for musikken du hører på?

I dagens samfunn brukes det et mangfold av musikktjenester som ligger tilgjengelig både på nett og apper på telefoner og pc. Dette er tjenester som i hovedsak er designet for oss forbrukere. Selvom det finnes et mangfold av streaming og musikktjenester, benytter jeg selv fåtall av disse. Den musikktjenesten jeg bruker mest av alt, er spotify. De andre musikktjenestene jeg bruker en sjelden gang er SoundCloud og youtube. SoundCloud bruker jeg for det meste når sangene jeg ønsker å høre på ikke er kommet ut på spotify. Youtube er ikke lengre sett på som en ren musikktjeneste, og derfor bruker jeg heller youtube til mye annet enn å høre på musikk, selvom denne tjenesten er helt gratis.

Som Arne Krokan forteller i boken «det friksjonsfrie samfunn» er Spotify, som opprinnelig er svensk, den første «strømmemodellen» som hadde stor suksess. Før streaming ble tatt i bruk, var det vanskelig for musikktjenester å få folk til å betale for musikken når den kunne distribueres fritt i digitale nettverk. Å få folk til å betale for å høre på musikk, visste seg å bli en større utfordring enn forventet innenfor musikkindustrien. Men så kom spotify, en tjeneste hvor du verken kjøper eller eier musikken selv. Du kjøper derimot tilgang til tjenesten som gjør det mulig for deg å høre på hva du vil, til enhver tid. Dette ble kaldt for en «all-you-can-eat» modellen.

Spotify var som mange andre musikktjenester også gratis. Men nå som spotify har oppgradert til spotify premium blir man ikke utsatt for «støy» mellom sangene man spiller av. Spotify premium kan tenkes at ble opprettet for å senke brukernes transaksjonskostnader. Med transaksjonskostnader mener jeg at brukerne ble mer villig til å betale for tjenesten, i motsetning til å beholde gratisversjonen av spotify, hvor forbrukerne ble utsatt for annonser og reklame inn i mellom sangene de spilte av. Dette viser at musikktjenester i dag har utviklet seg sammen med samfunnet og den nye teknologien som vi forbrukere benytter oss av.

Kilde:

Krokan, Arne.2015. Det friksjonsfrie samfunnet. Oslo: Cappelen Damm.

 

Vi går inn i det digitale samfunnet

I den første forelesningen i faget digital markedsføring hadde vi om temaet «inn i det digitale samfunnet» av vår foreleser Arne Krokan. I denne forelesningen fikk vi en refleksjonsoppgave. Oppgaven gikk ut på at vi skulle peke på ting som hadde forandret seg i samfunnet fra den gang vi gikk på barneskolen. Dette fikk meg virkelig til å reflektere gjennom hvordan teknologien hadde utviklet seg fra jeg var ung til i dag.

Det er 14 år siden jeg startet på barneskolen. På 14 år har det skjedd store utviklinger innen teknologien. Min generasjon måtte bruke hustelefon, løpe hus til hus for å møte vennene våre. I dag kan barneskoleelever snappe, tekste og ringe sine egne venner. De bruker iphone, mac og ipod til alt. Ikke nok med det, men foreldre i dag bruker også digitale duppeditter for å distrahere. Dette er noe vi ser hver dag, både på trikkene, i frisørsalongen, cafeer, resturanter, listen er lang. Vi bruker alle teknologien for ulike årsaker, men noe skal være for sikkert, hva skulle vi gjort uten den i dag?

Teknologien i det digitale samfunnet har på en måte tatt over, både på godt og vondt. På den ene siden må vi utvikle oss sammen med samfunnet og holde oss oppdatert. På den andre siden ser vi at ungdommer i dag ikke er like aktive som før. Men jeg tenker, det er positive og negative sider med det meste. At ungdommer og barn i dag har slukt seg opp i den digitale verden er ingen undergang, for de er ikke alene i det. Vi trenger teknologi for å fungere i det samfunnet vi lever i, og dette er nok bare begynnelsen.